Honda Integra
Typ R
Når Honda er seriøs
Når Honda bygger en bil som må være noe spesielt, er det vanligvis det. Den første bilen fra Honda i denne kategorien var Honda S600, året var 1964. Selv om motoren i denne lille Cabriolet kun var på 600 Ccm, ga den 57 hk og kunne kjøre 145 km/t. Alt i motoren var laget av aluminium. Det var et DOHC crossflow sylinderhode, og motoren hadde en veivaksel med nålelager. En liten juvel av en motor som kunne rotere opptil 9000 omdreininger. Senere fulgte biler som S800, S2000 og NSX. Jeg har ofte lest om og beundret disse fantastiske skapningene fra Honda.
Første møte med Type R
I 1997 lanserte Honda en racerbil for veien, det var Integra i en Type R-versjon (DC2). Det var en bil som vanlige folk kunne kjøpe; prisen var i overkant av DKK 300 000. Det var den første Type R Hondaen som kom til Danmark. Jeg så den hos min favoritt Honda-forhandler i Glejbjerg, og ønsket så bittert at den hvite skjønnheten kunne bli min. Men nei, for det første var den allerede solgt, og for det andre kunne ikke familien min være med i den heller, så det var bare å glemme den bilen. Men jeg har aldri glemt den modellen! Det skulle gå til juni 2020 før jeg fikk muligheten til å prøve en, og det var en morsom opplevelse.
Mitt første møte med et bilikon
Jeg har prøvd mange forskjellige av de litt mer spesielle Honda-modellene, men forventningene mine til en Integra Type R var høye, og jeg ble ikke skuffet.
Når du starter motoren, høres den ut som en hvilken som helst annen Honda i tiden, går i gang og går perfekt med en gang. Lyden inne i kabinen er ikke direkte påtrengende, men alt som foregår foran høres tydelig, og det er en sunn mekanisk lyd. Man kan forledes til å tro at dette er en vanlig japansk bil fra tiden, men dette er ingen vanlig bil, og det bør du innse umiddelbart. Denne nåværende bilen jeg hadde muligheten til å teste var en av få, en som har overlevd nesten uten modifikasjoner. Til tross for sine 22 år er den original, og med bare 88 000 på klokken kunne jeg få den originale Type R-opplevelsen her.
Med en gang bilen begynner å rulle merker du ganske fort at bilen er kraftig avfjæret i forhold til de fleste biler, men så fort du er på asfaltert vei legger bilen seg. Det neste du legger merke til er den direkte styringen og det helt fantastiske girskiftet. Girskiftet er som en velsmurt pistol, ingen antydning til slakk. Rattet kan ikke justeres, men rattet, girspaken og de fantastiske Recaro-setene er perfekte for en sportsbil.
Ro deg ned, det er bare en bil
Ja kanskje, men ute på småveiene oppdager man fort at dette er en spesiell bil. Bilen ligger som støpt etter veien, og du kjenner alt fra veien og opp gjennom sete og ratt. Styringen er passe følsom, du er i fullstendig harmoni med bilen etter et øyeblikk. Ikke et temperamentsfullt bilspøkelse som krever lang tid å venne seg til, nei faktum er at denne modellen er lettkjørt og samtidig en opplevelse. Jeg kunne ikke la være å tenke: "For en unik følelse!" En så gammel bil har ingen rett til å gi denne følelsen. Motoren har en helt spesiell karakter. Ved lave turtall akkurat som en vanlig 1,8-motor, men fra ca. 5800 omdreininger skjer det mirakuløse; motoren endrer lyd, fra en dyp sportsbillyd, til lyden av en racerbil. Det er en så vill lyd at du tenker med deg selv: "Kan dette være en motor på bare 1,8 liter uten turbo?" Lyden fra motoren, innsug fra forsiden og eksos fra baksiden danner et crescendo som kun kan matches av biler som koster en million eller mer, selv der lyden ganske ofte er juks. Her er lyden ekte. Åpner du panseret forventer du å se noe vilt sofistikert, men det er visstnok en helt vanlig DOHC-motor fra 90-tallet. Motoren går jevnt på tomgang til tross for høy grad av tuning. Ingen støy fra ventiler eller stempler, bare en symaskinlignende lyd. Det kan egentlig ikke være overraskende, for det er akkurat det Honda kan gjøre.
Kjøreegenskaper som en racerbil
Bilens kjøreegenskaper overrasker nesten like mye som motoren. Til tross for forhjulsdriften understyrer den ikke, men følger bare veien og den valgte kurven, og alle førerinnspill overføres ufiltrert med en kompetanse som ingen annen forhjulsdrevet bil på den tiden engang kunne vært i nærheten av å matche. . Styringen er passe vektet og med god veifølelse, skarp uten å få bilen til å virke rastløs. Når du har prøvd denne bilen, vet du hvor godt en forhjulsdrevet bil kan kjøre. Selv om fjæringen er stiv, er den ikke ubehagelig og den påvirker aldri bilens balanse i et sving. Chassiset bøyer seg ikke, slik det var vanlig på biler fra den tiden. Integra-chassiset er også avstivet i Type R-versjonen. Integra tilbyr en ekte kjøreopplevelse for sportsbiler. Du vil bare kjøre og kjøre, finne mer utfordrende svinger, bremse og akselerere igjen og igjen. Dette er en av de mest kompromissløse 4-seterne jeg har kjørt.
Slike biler hører dessverre fortiden til. For å få en bil til å gå sånn må den ikke være for tung og motoren må kunne rotere. Honda lettet da også på Integra-modellen ved overgang til Type R, ingen nevneverdig lyddemping, tynnere vinduer og A/C var noe man måtte bestille som ekstrautstyr og ha installert selv. Denne bilen ble laget for sporty kjøring og ikke for å mate luksusbeistet. Men denne bilen gjør det klart at nesten alle dagens biler har mistet noe på veien mot tryggere og mer økologiske biler. Euro 5-utslippsstandarden i 2009 satte en effektiv stopper for motorer som får kraft ved hjelp av ekstremt høye omdreininger.
Mer enn summen av delene
Denne direkte og intense kjørefølelsen fra denne finjusterte Sport Coupeen imponerer, for tross alt er Type R-versjonen av en Integra «bare» en fabrikkinnstilt standardbil. Men denne bilen viser tydelig at når Honda vil, kan de gjøre små mirakler med en vanlig bil. Det var med sorg jeg ga nøklene tilbake til bilens eier. Akkurat nå har jeg dessverre ikke plass til flere biler i garasjen min, men hvis jeg må ha bil bare for moro skyld, så står en Integra Type R høyt på listen.
Er dette verdens beste forhjulsdrevne Sport Coupe? Ja, kanskje, spesielt hvis man ser bort fra etterfølgeren, DC5-modellen, som dessverre aldri kom til Danmark. Men heldigvis lager Honda fortsatt Type R-versjoner av modellene sine. 10. generasjon Civic er også tilgjengelig i Type R, og den har satt en ny standard for forhjulsdrevne biler. Mangler Integra DC 2-modellen noe? Ja, et sjette gir og litt mer dreiemoment ville ikke skade.