VW GOLF TYPE 17
Det må ha vært en ansvarlig oppgave å konstruere etterfølgeren til VW type 1. Det ble VW Golf (modell type 17), som skulle videreføre arven etter den mest suksessrike bilmodellen noensinne. Golf 1-sagen dagens lys i 1974 og var en diametral motsetning for type 1. Vannkjølt rekkemotor med enkel overliggende kamaksel, også med motoren liggende på tvers i motorrommet og forhjulsdrift. Alt var annerledes og moderne. Et kvantesprang innen bilteknologi. Golfen var i utgangspunktet utstyrt med disse motorene i 1,1 og 1,5 liters form, men mange flere motorkonfigurasjoner skulle senere finne veien inn i Golf I motorrommet, ikke minst dieselvarianten og den tunede 1,6 liters 110 HK GTI (senere oppgradert for 1,8 liter GTI og 112 hk). Fra 1974 til 1983 ble det produsert ikke mindre enn 6,8 millioner av den første utgaven av Volkswagens nye folkebil. En ny legende ble født.
Et italiensk designteam fikk ansvaret for utformingen av den nye offentlige bilen, og det var Giorgetto Giugiaro som fikk æren av å løse den viktige designoppgaven. Det var et mesterverk som skulle vise seg å være til og med ekstremt holdbart, et design som kunne bygges på i det uendelige.
Halvdårlig start
Starten var imidlertid ikke den beste, - de første årgangene av Golfen rustet. Faktisk var problemet så alvorlig at noen kjøpere av første generasjon Golf ble tildelt en ny bil fra fabrikken fordi rustangrep var så alvorlige at bilen måtte anses som farlig å kjøre. Men VW fikset disse tidlige problemene og mer , modellen ble utvidet og foredlet i stor fart.
En ny æra
Oljekrisen i 1973 markerte et vendepunkt for alle bilprodusenter. På 60-tallet betydde ikke drivstofforbruket mye. Nå var det plutselig viktig, og strengere lover for å begrense forurensning var på gang flere steder rundt om i verden. Det var behov for nye og mer moderne motordesign. VW hadde i utgangspunktet dårlige kort på hånden med sine foreldede aktermotormodeller. I 1972 mistet Volkswagen også plassen som Tysklands mest populære bilmerke til Opel. Ulike prototyper for en moderne VW hadde blitt laget siden 50-tallet, men det tok til 1974 før erstatteren var klar, det var i siste liten. Kanskje vi skal si erstatningene. Både Polo og Passat så dagens lys i de årene.
Men Golfen var Volkswagens viktigste bilmodell og er det den dag i dag. Derfor kom modellen i mange varianter som 3- og 5-dørs og Cabriolet, og i 1979 som sedan ved navn Jetta. Du vil være sikker på å treffe alle potensielle kjøpergrupper.
Den raske GTI og den trege dieselen
Det ble snart klart at modellen hadde potensial til å være langt mer enn bare en billig folkebil. Tuningselskaper hadde sett potensialet og begynte å bygge spesialutgaver av modellen med mer motorkraft. I 1976 var VW klar med sin egen kraftige spesialversjon av Golf GTI. Det var en liten gruppe ansatte i VW som på eget initiativ satte i gang å lage en rask Golf, og ledelsen skjønte at ideen var så god at de bestemte seg for å tilpasse den til masseproduksjon. Det var forventet å kunne selge 5000 av modellen. Den fikk K-Jetronic bensininnsprøytning, i stedet for prototypens doble forgassere, skivebremser hele veien og innstilt senket chassis. Ingen som kjøpte en original GTI ble skuffet. Det var en flott bil. De spesielle felgene og diskrete skjermforlengelsene, de spesielle GTI-setene og golfball-girknotten var fantastiske stilelementer. Men også ideen om å lage en liten brukbar dieselmotor på bunnen av bensinmotoren var en strålende idé. Ideen var så god at den hadde en turbolader montert og GTD ble født. Ingen annen bil på den tiden hadde en slik teknisk bredde innebygd i en og samme bilmodell.
Takket være den tette girkassen (5 GIR FRA 1979) kombinert med den lave egenvekten på bare 810 kg, var den rask i opptrekket, fra 0-100 km/t på 9 sekunder. Og med en toppfart på litt over 180 km/t var den en av datidens raskeste småbiler, det var slett ikke vanlig å ha så mye fart i en så liten bil. Jeg husker tydelig hvor imponerende det var å se denne lille bilen i hurtigfilen på de tyske motorveiene på slutten av 70-tallet.
Den klasseløse bilen
Kort sagt, det var en Golf for enhver smak og ethvert kjørebehov. Derfor ble modellen delvis klasseløs. Du kan vise deg frem i fine sirkler med Golfen din og komme deg ut i dress, eller på parkeringsplassen på fabrikken i de blå arbeidsklærne dine, og begge steder signalisere god stil og trygg smak.
Golf II
Golf II, som kom i 1984, var en strålende videreutvikling av modellen. Ikke alle elsket den kantete Golf I-designen; på versjon II gikk bil, design og byggekvalitet i en høyere enhet. I dag, nesten 30 år senere, holder dette designet fortsatt. Volkswagen videreførte i utgangspunktet motorene fra versjon I, men utviklingen fortsatte å gå fremover, GTI-motoren fikk 16V og til og med en liten beltedrevet ladepumpe (G60), og de mer vanlige småmotorene fikk etter hvert bensininnsprøytning og katalysator. Utstyret på en VW var fortsatt sparsomt, og ting som servostyring og 5. gir var ikke standard, men kun noe forbeholdt enkelte versjoner. A/C var kun for de ytterst få toppmodellene, som her til lands ble alt for dyre.
Golf blir et bilikon
Golf II var en meget robust bil, og den var et vanlig syn på våre veier inntil for noen år siden, og ble daglig brukt som pendlerbil i lang tid etter at modellen skulle ha blitt faset ut. Bilen var elegant beskyttet mot rust fra fabrikken og teknologien nærmest uuttømmelig. Golf II var en eminent bil, som også var trygg på hjulene og derfor også populær som bane- og rallybil. Modellen kom til og med i en 4X4 rallyversjon G60 Syncro Rallye med utvidede fendere og G-lastet GTI-motor. 4-hjulsdriftssystemet «Syncro» så dagens lys i disse årene på denne modellen og også den høybenede Country-versjonen. Her i Danmark var en Golf II en bunnsolid investering som holdt videresalgsprisen, og de ulike utstyrsvariantene kom i en nesten endeløs strøm av begrensede opplag, for eksempel var Memphis, Madison, Pasadena og Manhattan svært populære her i landet, og med 75 hk 1 ,6 eller 90 hk 1,8 motor, uansett utstyrsversjon, var de virkelig gode biler. Det ble laget 6,3 millioner eksemplarer i løpet av de nesten 9 årene Golf II-modellen var i produksjon. Den raskeste modellen var GTI G60 16V med 210 hk, som gikk hele 230 km/t.
I skrivende stund er Golf 8 nettopp introdusert her i landet, og den har fått utmerket dekning i motorpressen. Jeg er ikke i tvil om at det er en utmerket bil, som også har en størrelse som passer mange uten behov for MPV eller SUV. Det finnes motorer og girkasser for enhver smak og ethvert behov (og lommebok). Golfen er fortsatt bilen alle andre biler av den størrelsen måles mot.
Den beste golfen
Hvilken versjon var den beste golfen? Det kommer mye an på hva du legger vekt på. Golf II var den mest dynamiske sammenlignet med andre biler på sin tid. Golf III var solid, men litt for tung, og den rustet og brukte mer drivstoff per liter. km. enn forgjengeren. Golf IV (1997-2003) ble ikke bygget med samme tunge kvalitet som før, kanskje den dårligste Golfen av dem alle med tanke på bygge- og komponentkvalitet. Golf V (2003-2008) var en virkelig god blanding av ytelse og kjøreegenskaper, og de momentrike TDI-motorene var nå et vanlig valg for mange, og de passet bilen perfekt. VW har med tiden blitt mer og mer forsiktig med hva den utsetter Golf Guldfugel for når det kommer til form og design. Jeg vil ikke gå så langt som å kalle de siste 3 versjonene kjedelige. Men Golfen er ikke lenger alene om å bygge suverene biler i Golf-klassen. Golfplattformen og designet er nøye fornyet, og den konservative formen er med på å sette en grense for hvor spennende en Golf kan være.
Mine golffavoritter er Golf II og V i 3-dørs versjon. Min favorittmotor er den 8-ventils GTI-motoren som var i GOLF II (uten katalysator).
Fremtidens golf
Uavhengig av hvilken generasjon av Volkswagen Golf du kommer inn i, føler du deg komfortabel bak rattet, og du tviler ikke et øyeblikk på at det er en bil som er designet med stor omhu og oppmerksomhet på selv de minste detaljene. Dette gjør at bilen føles «ekte» for mange. Selv var jeg nær ved å kjøpe en Golf GTE for noen måneder siden. Så jeg er ikke ferdig med denne bilmodellen, og kommer nok aldri til å bli det.
Det fine med dagens Golf er at du, som i den tiden, kan sette sammen din Golf i henhold til det som passer dine kjørebehov og temperament. Den unike kjøregleden til en Golf er fortsatt til stede i alle Golf-modeller, og det er ikke bare noen få enkeltelementer som gjør det, det er en kombinasjon av mange små ting. Jeg håper at Volkswagen vil fortsette å huske kjøregleden når fremtidens modeller settes sammen.
Jeg håper at VW vil fortsette å bruke denne modellen til å sette nye standarder og utvikle ny teknologi som setter tonen for hele bilindustrien. For takket være Golfen måtte alle andre bilprodusenter heve standarden for å være i «Golf-klassen», og hver gang en ny Golf kommer ut, må konkurrentene som regel tilbake til tegnebordet.
Min historie
I 1988 kjøpte jeg en ny Golf II 1.6. Det var ikke en bil jeg hadde store forventninger til, jeg trengte bare et praktisk arbeidsredskap. Det var imidlertid en ekstremt positiv overraskelse, og den ble brukt mye i 4 år og 200 000 km. Salgsdistriktet mitt var hele Norge, og i den bilen kjørte jeg over det lange landet. En ny tannstang og et par nedtrekkbare vakuumbokser for choke-funksjonen var alt som gikk i stykker. Ellers var det bare vanlige servicedeler.
Bra til det meste
Bilen viste seg å være en god reisefølge både sommer og vinter. Bilverksteder var mine kunder, og det var viktig å kunne komme seg rundt – også når det var snø og glatte veier. Jeg ble veldig god venn med den golfen. Veistandarden i Norge er ikke noe å skryte av. Når du er ute på landet og borte fra de store byene, er veiene ofte smale og med underlag av varierende kvalitet. Jeg har aldri vært fornøyd med BMW'en min på de veiene. Veiene var mer egnet for forhjulsdrevne biler med forutsigbare kjøreegenskaper. En Golf II var sikker på hjulene, litt stiv over støt, men usvikelig sikker i kritiske situasjoner. Bilen var imidlertid helt selvstyrt ved kjøring på veier hvor det var brukt snøkjettinger. Men det var til å leve med.
E134 i Golf II
I disse årene fikk jeg noen favorittveier. En av dem er hovedveien E134 over Haukelifjell, som forbinder Drammen og Haugesund. Veien går over Haukelifjell, dvs. over norgesryggen, så en del av veien er høy, og kjøring der tilsvarer vinterveier og glatte veier store deler av året. Jeg har kjørt den veien mange ganger i flere forskjellige biler opp gjennom årene. Det er en vei med mange svinger, tunneler, bratte stigninger og utforkjøringer. I den grad viser den veien bilens kjøreegenskaper, eller mangel på slike. Her kan du ikke sitte og dagdrømme bak rattet! Ikke bare er det nesten alltid jevnt, det er også mange forræderske svinger. Derfor minner veien enkelte steder om de mest utfordrende veiene i Alpene. Jeg likte golfen min på den typen utfordrende veier, og tro meg - det er mange av dem i Norge.
E134 i Golf VI
Vinteren 2013 fikk jeg muligheten til å kjøre E134 om natten i 20 graders frost og 5 cm nysnø i en Golf VI, og det var nesten morsomt hvor mye det minnet meg om turene i Golfen. II. Den største forskjellen var at alle førerassistentsystemer som ESP slo inn hele tiden. Da bilen kom gjennom et sving med litt mer skli enn det VW passet på, tente bilen selv varselblinkene. Egentlig ganske irritert og helt unødvendig. Jeg resignerte meg med at jeg nok ikke var noen vanlig sjåfør, og dette er langt fra en vanlig vei. De kan ikke tenke på alt nede i Wolfsburg heller.
Golf II igjen
I 2004 var det av og til barna som trengte bil, og siden jeg ikke har noe imot å låne ut min egen, tenkte jeg slik: «Det kunne vært litt fint med en gammel Golf». Så jeg begynte å lete etter en Golf II, og fikk tak i en bilforhandler i Tyskland. Den var i Harzen, og vi kjørte ned etter den og kjørte den hjem. Mange biler ble importert fra Tyskland i de årene, for der var utvalget større, og det var også derfor jeg hentet denne der.
Den fikk den store tjenesten, ble inspisert og skatt ble betalt, slik man må i dette skatteplagede lille landet. Det var en 4-dørs Golf GT fra 1990 (én eier), som hadde kjørt i underkant av 100.000 km. Den forble i familiens eie i 13 år og mange likte den.
Denne "spesielle" utgaven hadde alt fra en GTI bortsett fra motoren: GTI-chassis, 5 gir, servostyring, soltak og ABS. Men bare en 90 hk 1,8 injisert motor. I 2015 hadde den en annen motor installert. Den hadde da kjørt i underkant av 200.000 km. Det uvanlige hadde skjedd, at det var et rustet hull i motorblokken. Men det var verdt å spare, og det ble solgt videre i 2017 til en ung gutt som bare ville ha en.