Yamaha XS650
Det er ikke bare engelske motorsykkelprodusenter som har brukt parallelle tvillingmotorer. Yamaha, Laverda og Kawasaki har brukt denne motortypen. Ja, til og med Honda bygde små parallelle tvillinger på opptil 400 kubikk.
På en stor motor over 500cc kan vibrasjoner temmes med en balanseaksel, og det var det noen japanske produsenter valgte å gjøre for å temme beistet, med mer eller mindre suksess.
Japaneren Bonneville
Noen av de japanske motorsyklene som ble bygget etter den engelske skolen var Yamaha XS 650 og Kawasaki Z750. Yamaha bygde fine totaktsmaskiner, men forsto at både amerikanske og europeiske motorsyklister likte store, dreiemomentrike maskiner med 4-taktsmotorer. Derfor lanserte de i 1969 en motorsykkel som var et japansk motstykke til en Triumph Bonneville fra den tiden. Så det er ikke rart at XS 650 ble kalt den japanske Bonneville. Det var en utrolig vakker motorsykkel og med en moderne overliggende kamakselmotor. Med tiden fikk modellen også en selvstarter. Bare det å starte en engelsk eller amerikansk motorsykkel fra den tiden kan være litt av en utfordring. Et slags ritual som minner om da Egon Olsen måtte åpne en safe.
Godt utgangspunkt, bedre med årene
Nå var nok selvstarteren på en XS 650 ikke noe å skryte av, men det var motoren. Yamaha valgte å sette sammen motoren horisontalt i stedet for vertikalt, og motoren spilte blant annet ikke olje. Lagrene var enten rulle- eller nålelager, men med andre ord en mye bedre motor. Forgassere, lade- og tenningssystemer i de japanske motorsyklene var også bare et hakk bedre.
Kjøreegenskapene til de japanske maskinene var derimot dårligere enn på tilsvarende europeiske maskiner. Kombinasjonen av dårlig fjæring og liten ramme ga de første årene ganske dårlige kjøreegenskaper. Dette ble utbedret noe med den oppdaterte B-modellen i 1972. XSII var en helt annen maskin å kjøre, og med skivebremser var den langt fremme også på den fronten. Modellen fikk til og med 2 skiver foran over tid og endte opp med å kunne bremse skikkelig også.
Yamaha leide engelskmannen Percy Tait, som hadde vært med på å utvikle og foredle Triumphs motorsykler, både på og utenfor racerbanen. B-modellen til XS 650 fikk en forsterket ramme og en brattere hoderørsvinkel. Men til tross for hjelpen fra Percy, nådde modellen aldri helt europeisk nivå. Noen fjæringselementer fra den italienske motorsykkelindustrien kunne ha gjort underverker.
Modellen var i produksjon til 1983 og ble gradvis utviklet til å bli en fin og harmonisk maskin. Mer enn 500 000 enheter ble dermed produsert. av alle varianter inkludert de etter min mening dodgy Custom-versjonene som absolutt ikke gjorde noe godt for en ellers fin motorsykkel. En ting som fulgte modellen fra vugge til grav var den helt fantastiske tvillinglyden, som ga modellen status selv i Harley-kretser.
Noe om motoren
På en motorsykkel er du i nærkontakt med motoren på en mer direkte måte enn i en bil. Tross alt sitter du på toppen av motoren, og alle lyder og vibrasjoner blir formidlet direkte til sjåføren. Vekt og dimensjoner i forhold til ytelse er avgjørende for hvor godt en motor fungerer i en motorsykkel.
Det er grunnen til at de fleste motorsykkelmotorer er både lette og høy ytelse. Mange konfigurasjoner har blitt prøvd, alt fra 1 sylinder til 8 sylindre og til og med slingrende motor. Faktisk kan en 350 eller 500cc motor gi nok kraft til vanlig bruk i en gatesykkel, og 1 sylinder er egentlig nok. På den tiden var det slike motorer som var drivkilden i de fleste motorsykler.
Når 1 sylinder er for lite og 4 er for mange
Når dette ikke var nok, var 2 sylindre plassert ved siden av hverandre løsningen. Det var Triumph som begynte å bruke det vi i dag kjenner som den tradisjonelle parallelle tvillingen (360 graders sveiv). Det betyr at frimerker trolig følges opp og ned. Fordelen med denne motorkonfigurasjonen er at kraftpulsene er i takt, noe som gir en fin motorlyd, og det er en motor som er enkel å produsere og vedlikeholde. Ulempene er vibrasjoner.
Derfor er flere moderne parallelle tvillinger laget med 270 graders sveivforskyvning. Dette eliminerer dessverre ikke bare vibrasjonene, men også den fine motorlyden og stillegående tomgangskjøringen. En «ekte» parallelltvilling med langt slag kan trekke helt fra svært lave turtall. Derfor handler denne motortypen mer om dreiemoment enn hk. Høye turtall på jakt etter kraft er ikke nødvendig. Derfor er også behovet for kjøling begrenset, så vannkjøling er ikke nødvendig for å holde motortemperaturen i sjakk.
Motorkonseptet som gikk av moten
I mange år var praktisk talt alle store motorsykler fra England parallelle tvillinger. Og en stor motorsykkel den gang var noe sånt som 500, 650 eller 750 kubikkmeter. For mange var en ekte motorsykkel en BSA, Triumph eller Norton med en slik motor. Matchless og Ariel bygde også fine maskiner med denne motortypen.
650 kubikkmeter og 50 hk var nok til å nå de magiske 100 mph eller 160 km/t. Dessverre ble alle disse maskinene bygget på teknologi fra 50-tallet, og kanskje var det nettopp derfor denne motortypen gikk av moten på 70-tallet.
Comments